onsdag 21. juli 2010

Innbilt drektighet og skader

Det ser ut til at tisper er mer utsatt for skader når de er innbilt drektige.
Dette er kun basert på observasjoner fra egne pasienter, ikke noe forskning.
Jeg ser det på hunder som har vært stabile lenge i kroppen og som har vist jevn bedring - når innbilt drektighet kommer, så kan det bli et skritt eller to tilbake.
Dette kan det være greit å være obs på sånn at man er ekstra nøye med trening og kontrollert mosjon den perioden - særlig om hunden har hatt en skade eller har en svakhet.

mandag 17. mai 2010

Nerver - dysafferentasjon - økt skaderisiko

Dysafferentasjon er et ord jeg ofte bruker i forsikringsattestene jeg skriver. Tenkte jeg skulle forklare litt hva det er.

Det går nerver fra bena via ryggmargen til hjernen. De gir hjernen beskjed om litt av hvert: Posisjonen til leddene, f.eks. potene, informasjon om underlaget hunden går på, varme, smerte ++. Disse nervene kalles afferente nerver.

Det går også nerver fra hjernen via ryggmargen og ut i bena. Disse gir musklene beskjed om hva de skal gjøre - basert på informasjonen som kommer inn fra de afferente nervene.
Det finnes mange andre nervebaner også, men de kan jeg evt skrive om senere.

Jeg har en eldre pasient nå med veldig typiske symptomer på dysafferentasjon (dys= feil - dvs feil i signaloverføring via de afferent nervene). Når jeg plasserer bakpotene hans feil vei - dvs at han står på oversiden av potene - oppfatter ikke hjernen hans at det er noe galt og han blir stående sånn. Han snubler på tur i skogen og får fort skader.
Signalene fra hjernen hans og til bakbena fungerer derimot imponerende bra. Om man ber han om å hoppe og han "instruerer" kroppen sin til et hopp - hopper han både langt og spenstig. Men hjernen baserer ikke instruksene ut til bena på informasjon som kommer inn via bakbena. Slike hunder vil ha veldig stor nytte av å ha lært kommandoer/ord for de ulike bena sine, for da kan man instruere hunden til å bruke dem aktivt.

Kroppen er laget slik at ved problemer i ryggen, er det de afferente nervene som får problemer først.

Hunden over er ekstremvarianten. Det finnes veldig mange dyr hvor det ikke har gått så langt, men hvor hjernen ikke får all informasjonen den burde fra et eller flere ben. De vil være mer utsatt for leddskader - siden hjernen ikke får med seg hele bildet og kan gi riktige beskjeder ut til musklene. Eksempler på slike skader er korsbånd og kneskader, skulderskader og overbelastning av ulik muskulatur.

Dysafferentasjonen kan man heldigvis gjøre noe med i de aller fleste tilfeller.

mandag 3. mai 2010

Termografi for moro

Legger ved to termografibilder av en hund før og etter behandling av låsning og rotasjon i bekken, korsben og bakre lend.
Mørk farge betyr kaldt.

Desverre låste jeg ikke kameraet på grader, så det blir litt ulik farge på de to bildene. Men regner med at dere kan se at temperaturen i huden er mye jevnere i bildet etter behandling.















Nakker

Det har desverre vært populært med nakkeproblemer i det siste. Og nei - de skyldes ikke nødvendigvis bruk av halsbånd. Det har vært alt fra forferdelige prolapser til noe mer "enkle" låsninger til deformerte virvler.
Ofte kan problemer helt oppe i leddene mellom hodet og første nakkevirvel (atlas) gi problemer i hele fronten.
Her går veldig viktige nerver ut både til hodet, indre organer (!) og nakke- og skulderområde. Jeg har sett flere tilfeller hvor nakkemuskulaturen er svak fordi nervene ikke kan gi skikkelige beskjeder. (Beskjed fra hjerne til muskler - via ryggraden). Da får man en overbevegelig nakke som er mer disponert for skader (f.eks. prolaps).
Svært ofte gir disse nakkeproblemene store smerter og hundene hyler ofte ved visse og/eller brå bevegelser.
De fleste av nakkepasientene har kommet seg veldig bra. Noen med en behandling, andre med fler. Problemet er ofte at hundene føler seg veldig fine når de har fått behandling, og ikke tar hensyn til at muskulatur og ligamenter ikke blir sterke i en fart.

mandag 8. mars 2010

Ku, kinesiologi, akupunktur og riktig oppbyggende trening

Har vært på kurs igjen og blitt inspirert. Første del var applied kinesiologi og en del repetisjon av det jeg allerede har lært, men heldigvis også en del nytt. Og så fortsatte det med heftig nevrologi og hvordan behandle dyr med svakheter her og der i nervesystemet for å få de bedre ennå raskere. Dette feltet er bare så morsomt at jeg har planer om mer kurs med det. Det er mulig det finnes et bra utdanningtilbud når det gjelder morsom nevrologi i Amsterdam. Skal sjekke og så håper jeg det passer inn i timeplanen et sted eller fler.
Vi fikk en veldig artig innføring i teorien om de fem elementer og personlighetstyper hos dyr av veterinær Ina Gösmeier (www.goesmeier.de). Hun er bl.a. i teamet for det tyske landslaget i dressur (hest) (hvis jeg ikke husker feil - sjekk gjerne hjemmesiden hennes). Veldig artig. Det var fem hovedtyper, men man kunne også være en blanding av dem. Jeg fant ut at Svante (hannhunden min på 9 år med ADHD) var en typisk hjerte-type: De skulle ha en hovedvenn (menneske eller dyr) og klarer seg dårlig uten den personen/dyret, blir lett ivrig og retter det utover, normal atferd, men kan lett få panikk, vanskelig å roe ned i stressede situasjoner, slimhinner og tunge har ofte et blåskjær, pulsen varierer mellom rask og langsom - urytmisk. Det var som nevnt også 4 andre hovedtyper, og jeg kjenner igjen flere pasienter i de andre typene. Kokos klarte jeg ikke helt å plassere i kun en type. Ut fra disse typene kunne man forvente ulik progresjon i bedring, noen ble raskt bra, andre brukte lengre tid, andre der igjen så man ikke noe problemer på før det hadde gått veldig langt osv. Ut fra disse typene kunne man da velge ennå mer optimale behandlingsformer.
Vi fikk også en veldig interessant forelesning fra en doktorgradsstudent i København, Tone Lygren, om biomekanikk på hest i forhold til riktig opptrening av hest. Det er bl.a. bevist at man ikke kan trene sener til å bli sterke og at hard trening av unge dyr gir slitasje på senene (Birch et al. 2008) Man må trene unge dyr sakte og variert. OBS! OBS!!
Og så kiropraktiserte vi kuer!!! Det var moro! Det var lenge siden jeg var i fjøset, og jeg savner det litt, gitt. Jeg jobbet med melkekyr under hele studietiden min og er blitt veldig glad i kuer. Så om noen vet om en ku eller to som trenger kiropraktisk behandling, så tar jeg gjerne oppdraget :-)

tirsdag 9. februar 2010

Trening av hund i kulda

Nå har det blitt skikkelig vinter og kaldt! Når man skal ut og trene en frisk hund nå er det viktig at de får god tid til oppvarming før man trener. Det gjelder både fysisk trening på ski og lydighet/bruks/agility. Regn med at hunden trenger mer tid på oppvarming enn når det er varmt ute og regn også med at den blir fortere kald. Jeg er veldig glad i å bruke dekken på huden min under oppvarming og nedtrapping (jeg har hund med lite pels). Det kan også være kaldt på føttene til hundene for tiden. Da kan det hjelpe med potesokker. Kjøp sånne som hundekjørerne bruker - de holder seg på plass. Min 9 år gamle Boxer mente han ikke kunne stå på noen føtter da det var -15 grader ute. Men med potesokker ble han som en unghund igjen.
Når det nå nærmer seg vinterferie og man kanskje har planer om å gå mye på ski med hunden, så sørg for at den har en grei form inne i forkant. Det er ikke behangelig å gå fra tusleturer til fullt firsprang i skiløypene i kanskje flere mil. Musklene kommer til å bli veldig støle, hunden kan komme til å feilbelaste kroppen og få lettere skader. Bygg opp formen sakte men sikkert. Har man en ung hund eller valp som ikke skal gå så langt, får man enten alliere seg med noen som kan passe den eller putte den oppi en pulk eller i sekken (selvfølgelig avhengig av hvor stor hunden er)

På jobb er det litt av hvert av skader for tiden. Noen sklir på is, noen overbelaster seg i dypsnøen, og noen skader seg i lek eller på trening. I går kom det inn en hund som hadde veldig vondt i nakken sin. Hun klarte ikke å heve hodet, og holdt det ned og på skrå. Hun hadde også problemer med å gape. Etter å ha lirket på plass første nakkevirvel og jobbet med muskulaturen i øvre nakke og kjeve, løftet hunden hodet, rettet det noe opp og fikk kose seg med et griseøre.

I dag skal jeg plassere kameraet mitt på kontoret så jeg kan dokumentere bedre. Jeg kommer alltid på det etter behandling - at jeg skulle ha tatt film/bilder....