Nerver - dysafferentasjon - økt skaderisiko

Dysafferentasjon er et ord jeg ofte bruker i forsikringsattestene jeg skriver. Tenkte jeg skulle forklare litt hva det er.

Det går nerver fra bena via ryggmargen til hjernen. De gir hjernen beskjed om litt av hvert: Posisjonen til leddene, f.eks. potene, informasjon om underlaget hunden går på, varme, smerte ++. Disse nervene kalles afferente nerver.

Det går også nerver fra hjernen via ryggmargen og ut i bena. Disse gir musklene beskjed om hva de skal gjøre - basert på informasjonen som kommer inn fra de afferente nervene.
Det finnes mange andre nervebaner også, men de kan jeg evt skrive om senere.

Jeg har en eldre pasient nå med veldig typiske symptomer på dysafferentasjon (dys= feil - dvs feil i signaloverføring via de afferent nervene). Når jeg plasserer bakpotene hans feil vei - dvs at han står på oversiden av potene - oppfatter ikke hjernen hans at det er noe galt og han blir stående sånn. Han snubler på tur i skogen og får fort skader.
Signalene fra hjernen hans og til bakbena fungerer derimot imponerende bra. Om man ber han om å hoppe og han "instruerer" kroppen sin til et hopp - hopper han både langt og spenstig. Men hjernen baserer ikke instruksene ut til bena på informasjon som kommer inn via bakbena. Slike hunder vil ha veldig stor nytte av å ha lært kommandoer/ord for de ulike bena sine, for da kan man instruere hunden til å bruke dem aktivt.

Kroppen er laget slik at ved problemer i ryggen, er det de afferente nervene som får problemer først.

Hunden over er ekstremvarianten. Det finnes veldig mange dyr hvor det ikke har gått så langt, men hvor hjernen ikke får all informasjonen den burde fra et eller flere ben. De vil være mer utsatt for leddskader - siden hjernen ikke får med seg hele bildet og kan gi riktige beskjeder ut til musklene. Eksempler på slike skader er korsbånd og kneskader, skulderskader og overbelastning av ulik muskulatur.

Dysafferentasjonen kan man heldigvis gjøre noe med i de aller fleste tilfeller.

Nerver

Jeg har vært på nok et videregående kurs i veterinær kiropraktikk i Tyskland (IAVC) og kommer som vanlig inspirert tilbake.
Denne gangen gikk vi gjennom mer bruk av applied kinesiology og gravde oss dypt inn i nevrologien. Det er utrolig morsomt! Det morsomme nå er at jeg kan bruke en vanlig nevrologisk undersøkelse til å bli ennå mer spesifikk i behandlingen. Kanskje finner jeg ut at det er lurt å stimulere venstre hjernehalvdel mer enn høyre. Jo mer presist man vet hvor problemet er, jo raskere vil også bedringen bli.

Vi gikk også gjennom noe som kaltes hiatal hernia - altså et slags brokk i mellomgulvet, der spiserøret går gjennom. Symptomer på dette kan være overdreven gress-spising, gulping, hoste, problemer med skulder og/eller nakke, hikke, fordøyelsesproblemer. Ofte sitter årsaken til svekkelsen av mellomgulvet i midtre nakke og/eller midtre rygg. (Nervus phrenicus + lokal innervering)
I tillegg gikk vi gjennom metoder for å sjekke knoklene i hodet, endringer i benstrukturen f.eks etter brudd eller skader og noe som kalles fikseringer - dvs låsning av flere virvler i et visst mønster. Mye moro, med andre ord.

Har bestilt meg ennå to store bøker om nerver, så nå gjenstår det bare å få tid til å lese. Skal benytte siste del av vinterferien, i alle fall.