mandag 17. mai 2010

Nerver - dysafferentasjon - økt skaderisiko

Dysafferentasjon er et ord jeg ofte bruker i forsikringsattestene jeg skriver. Tenkte jeg skulle forklare litt hva det er.

Det går nerver fra bena via ryggmargen til hjernen. De gir hjernen beskjed om litt av hvert: Posisjonen til leddene, f.eks. potene, informasjon om underlaget hunden går på, varme, smerte ++. Disse nervene kalles afferente nerver.

Det går også nerver fra hjernen via ryggmargen og ut i bena. Disse gir musklene beskjed om hva de skal gjøre - basert på informasjonen som kommer inn fra de afferente nervene.
Det finnes mange andre nervebaner også, men de kan jeg evt skrive om senere.

Jeg har en eldre pasient nå med veldig typiske symptomer på dysafferentasjon (dys= feil - dvs feil i signaloverføring via de afferent nervene). Når jeg plasserer bakpotene hans feil vei - dvs at han står på oversiden av potene - oppfatter ikke hjernen hans at det er noe galt og han blir stående sånn. Han snubler på tur i skogen og får fort skader.
Signalene fra hjernen hans og til bakbena fungerer derimot imponerende bra. Om man ber han om å hoppe og han "instruerer" kroppen sin til et hopp - hopper han både langt og spenstig. Men hjernen baserer ikke instruksene ut til bena på informasjon som kommer inn via bakbena. Slike hunder vil ha veldig stor nytte av å ha lært kommandoer/ord for de ulike bena sine, for da kan man instruere hunden til å bruke dem aktivt.

Kroppen er laget slik at ved problemer i ryggen, er det de afferente nervene som får problemer først.

Hunden over er ekstremvarianten. Det finnes veldig mange dyr hvor det ikke har gått så langt, men hvor hjernen ikke får all informasjonen den burde fra et eller flere ben. De vil være mer utsatt for leddskader - siden hjernen ikke får med seg hele bildet og kan gi riktige beskjeder ut til musklene. Eksempler på slike skader er korsbånd og kneskader, skulderskader og overbelastning av ulik muskulatur.

Dysafferentasjonen kan man heldigvis gjøre noe med i de aller fleste tilfeller.

mandag 3. mai 2010

Termografi for moro

Legger ved to termografibilder av en hund før og etter behandling av låsning og rotasjon i bekken, korsben og bakre lend.
Mørk farge betyr kaldt.

Desverre låste jeg ikke kameraet på grader, så det blir litt ulik farge på de to bildene. Men regner med at dere kan se at temperaturen i huden er mye jevnere i bildet etter behandling.















Nakker

Det har desverre vært populært med nakkeproblemer i det siste. Og nei - de skyldes ikke nødvendigvis bruk av halsbånd. Det har vært alt fra forferdelige prolapser til noe mer "enkle" låsninger til deformerte virvler.
Ofte kan problemer helt oppe i leddene mellom hodet og første nakkevirvel (atlas) gi problemer i hele fronten.
Her går veldig viktige nerver ut både til hodet, indre organer (!) og nakke- og skulderområde. Jeg har sett flere tilfeller hvor nakkemuskulaturen er svak fordi nervene ikke kan gi skikkelige beskjeder. (Beskjed fra hjerne til muskler - via ryggraden). Da får man en overbevegelig nakke som er mer disponert for skader (f.eks. prolaps).
Svært ofte gir disse nakkeproblemene store smerter og hundene hyler ofte ved visse og/eller brå bevegelser.
De fleste av nakkepasientene har kommet seg veldig bra. Noen med en behandling, andre med fler. Problemet er ofte at hundene føler seg veldig fine når de har fått behandling, og ikke tar hensyn til at muskulatur og ligamenter ikke blir sterke i en fart.