Lydighetshunder og vanlige problemer

Jeg har en del lydighetshunder som pasienter her, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt generelt om hva som er vanlige problemer hos mange av disse.

Det er mange som kun trener lydighetshunden sin på sin venstre side. Ofte går den på eiers venstre side på tur også. Dette gjør at hunden jobber mer aktivt med sin høyre side.
Det jeg ofte ser når jeg sjekker nevrologiske reflekser er at refleksene på høyre side er bedre enn de på venstre side. Når refleksene på venstre side er dårligere betyr det at nervesystemet på venstre siden av kroppen reagerer litt tregere og kanskje mer upassende - og den siden blir da mer utsatt for skader og feilbruk/slitasje.
På nevrologikurs har jeg lært at for å styrke venstre side av kroppen kan man bruke øyebevegelser som går på skrå opp mot venstre - altså motsatt vei av dit en lydighetshund er vant til å se.
Jeg har selvfølgelig gjort akkurat den samme feilen med min egen lydighetshund. Hun måtte derfor lære seg å gå pent på høyre side også.
Vi har som rutine at hun går på høyre side på tur og under oppvarming og nedtrapping.

Det er lurt å tenke på variasjon allerede fra man trener liten valp. Mange trener valpen mye rett foran seg og det er jeg en stor tilhenger av - for da er det ikke så lett å bli skjev i kroppen.

Jeg ser dårlige venstresider på andre hunder også - det er mer dårlige venstresider enn høyresider. Jeg fikk endelig svar på det sist jeg var på kurs: Høyre storehjerne (som styrer venstre side av kroppen) er mer utsatt for toxiner (miljøgifter, avfallsstoffer i blodet pga dårlig lever- eller nyrefunksjon, feil fôring osv) og stress.

Hudproblemer og kiropraktikk?

Jeg fikk inn en noen uvanlig pasient for et par måneder siden som hadde hudproblemer.

Den var utredet for både det ene og det andre, og behandlet med diverse både medisiner og bading/dusjing uten å svare over lengre tid. De ville ha time hos meg. Hmmm, tenkte jeg da. Ikke helt typisk pasient for meg, men absolutt interessant å se på.

Hunden hadde så store hevelser mellom tærne at den sprikte voldsomt med tærne sine. Og det var en ganske rød hevelse.
Jeg tok ut prøve til bakteriologi og sopp-sjekk og satt den på antibiotika og en nedtrappingskur med kortison. Jeg skriver ikke ut kortison ofte, men her måtte systemet og hevelsene roes kraftig ned.
Samtidig kjente jeg over hele kroppen og registrerte av lymfeknutene dens var så små at de ikke var mulig å kjenne. Når en hund har så store hevelser og noe som ser ut som en betennelse, skal lymfeknutene være store - da kjenner man at her er det noe kroppen og immunsystemet jobber med. Det var det altså ikke her.
De fleste at utløperne til det såkalte sympatiske nervesystemet (fight, fright og flight-nervesystemet) går ut i brystryggen. På denne hunden var det helt betonghardt i det området. Nesten ingen bevegelse. Så da var det bare å stimulere nervesystemet og få i gang bevegelsen - og dermed også immun- og lymfesystemet. Spennende.

På 1 kontroll kjente jeg fortsatt ikke noen lymfeknuter. Hunden hadde vært bra så lenge den sto på kortison, men så kom det tilbake igjen. Resultatene fra dyrkningen viste ingenting spennende, altså hadde ikke hunden noen egentlig bakterie eller soppinfeksjon. Det var bare immunsystemet som var "på tur". Jeg gjentok behandlingen - både med kortison nedtrapping og stimulering av nervesystemet spesielt i brystryggen og ga eieren hjemmelekse. Han skulle daglig tøye og massere brystryggområdet.

Ved kontroll nr 2 hadde det skjedd mye. Lymfeknutene var nå blitt store! Hurra! Og hunden hadde holdt seg fin etter at de avsluttet kortisonkuren. Labbene var mye mindre hovne, spesielt bak. Jeg behandlet rygg, nakke og bekken og eier fortsatte med hjemmeoppgavene.

På siste sjekk etter en mnd var lymfeknuter og labber normale. Eier må nok pent fortsette med nevro-kosingen sin videre, men det var ikke noe problem.

Dette var et såpass spesielt kasus at jeg måtte skrive om det. Det er desverre ikke sånn at kiropraktikk og funksjonell nevrologi hjelper mot alle hudproblemer. Jeg har flere kunder med kløe og allergier som jeg ikke får hjulpet stort, annet enn å holde nervesystemet så optimalt som mulig. Det som også skilte denne hunden ut fra de "vanlige" hudpasientene var at problemet kom i godt voksen alder. Ofte kommer hudproblemer ganske tidlig i hundens liv.