Tannfelling og lam valp

Jeg har observert en noe høyere skadefrekvens på valper i tannfellingsperioden. Vi som har hunder med hengeører, ser ofte at ørene ikke henger så pent i samme periode. Når jeg undersøker disse valpene synes jeg de kjennes mer bevegelige ut da enn i andre perioder. Nesten litt slarkete. Jeg har fulgt/følger deler av 4 kull med Boxervalper fra de er 8 uker til ca 12 mnd og kan dermed sammenligne funn og bevegelighet på samme hund med 1 mnd mellomrom. Veldig interessant, synes jeg. Også andre raser kommer innom som valper, og da ser jeg samme tendensen.
En Leonbergervalp kom hit forrige uke. Han startet dagen med å være lam. Eier måtte løfte han i opp hver morgen, og så klarte han å gå. Ble han ikke løftet, slepte han bakbena etter seg.
Ved mønstring her hadde valpen veldig trange bakbensbevegelser og brukte ryggen lite når han gikk. Valper har stort sett veldig mye bevegelse i ryggen, så dette skilte seg veldig ut. Han hadde kraftige låsninger (dårlig bevegelse i ledd) i både nakke, overgang manke/lend og korsrygg.
Etter behandling har han kun hatt en liten episode med sleping, men hvor han selv klarte å komme seg opp.
Disse problemene hadde startet omtrent samtidig med tannfelling. Om det er pga "slarking" i ryggleddene (da får de lettere låsninger) eller om han skadet seg i den perioden vet vi ikke. Men det er i alle fall veldig morsomt med så dramatisk bedring på et såpass stort problem.
Ved kontroll denne uken så jeg en helt annen bevegelighet i valpens rygg, og han hadde blitt en skikkelig rampete valp. Tidligere var han en veldig "snill" valp, som ikke fant på så mye.

Det kan kanskje være greit å være litt forsiktig med hva valpen er med på av lek og aktiviteter spesielt rundt tannfelling. Sånn for sikkerhets skyld :-)

Karperygg, voksne og valper

Med tillattelse fra oppdretter er dette "før og etter-bilde" av lille Molly. På bildet til venstre hadde hun såpass karperygg at det var problematisk å plassere bakbena bakover for fotografering. De måtte forte seg å ta bilde før hun flyttet bena under seg. Bildet til høyre er etter 3 behandlinger av låsninger primært i bakre brystrygg og overgang brystrygg-lend (der hun har krumningen på ryggen sin). Det er veldig fint å få inn valper med den type rygg mens de ennå er små, for da går det ganske raskt å få de normale igjen. Men jeg har også behandlet voksne hunder for samme problem. Da går det en del tregere, og det krever ofte mer riktig trening over tid for å få ryggen bra.
Det finnes også noen hunder som har deformerte virvler i ryggen sin, og de vil aldri bli helt normale. Men de fungerer svært ofte bedre med sine deformerte virvler med jevnlig behandling.

Innbilt drektighet og skader

Det ser ut til at tisper er mer utsatt for skader når de er innbilt drektige.
Dette er kun basert på observasjoner fra egne pasienter, ikke noe forskning.
Jeg ser det på hunder som har vært stabile lenge i kroppen og som har vist jevn bedring - når innbilt drektighet kommer, så kan det bli et skritt eller to tilbake.
Dette kan det være greit å være obs på sånn at man er ekstra nøye med trening og kontrollert mosjon den perioden - særlig om hunden har hatt en skade eller har en svakhet.

Nerver - dysafferentasjon - økt skaderisiko

Dysafferentasjon er et ord jeg ofte bruker i forsikringsattestene jeg skriver. Tenkte jeg skulle forklare litt hva det er.

Det går nerver fra bena via ryggmargen til hjernen. De gir hjernen beskjed om litt av hvert: Posisjonen til leddene, f.eks. potene, informasjon om underlaget hunden går på, varme, smerte ++. Disse nervene kalles afferente nerver.

Det går også nerver fra hjernen via ryggmargen og ut i bena. Disse gir musklene beskjed om hva de skal gjøre - basert på informasjonen som kommer inn fra de afferente nervene.
Det finnes mange andre nervebaner også, men de kan jeg evt skrive om senere.

Jeg har en eldre pasient nå med veldig typiske symptomer på dysafferentasjon (dys= feil - dvs feil i signaloverføring via de afferent nervene). Når jeg plasserer bakpotene hans feil vei - dvs at han står på oversiden av potene - oppfatter ikke hjernen hans at det er noe galt og han blir stående sånn. Han snubler på tur i skogen og får fort skader.
Signalene fra hjernen hans og til bakbena fungerer derimot imponerende bra. Om man ber han om å hoppe og han "instruerer" kroppen sin til et hopp - hopper han både langt og spenstig. Men hjernen baserer ikke instruksene ut til bena på informasjon som kommer inn via bakbena. Slike hunder vil ha veldig stor nytte av å ha lært kommandoer/ord for de ulike bena sine, for da kan man instruere hunden til å bruke dem aktivt.

Kroppen er laget slik at ved problemer i ryggen, er det de afferente nervene som får problemer først.

Hunden over er ekstremvarianten. Det finnes veldig mange dyr hvor det ikke har gått så langt, men hvor hjernen ikke får all informasjonen den burde fra et eller flere ben. De vil være mer utsatt for leddskader - siden hjernen ikke får med seg hele bildet og kan gi riktige beskjeder ut til musklene. Eksempler på slike skader er korsbånd og kneskader, skulderskader og overbelastning av ulik muskulatur.

Dysafferentasjonen kan man heldigvis gjøre noe med i de aller fleste tilfeller.

Termografi for moro

Legger ved to termografibilder av en hund før og etter behandling av låsning og rotasjon i bekken, korsben og bakre lend.

Mørk farge betyr kaldt.

Desverre låste jeg ikke kameraet på grader, så det blir litt ulik farge på de to bildene. Men regner med at dere kan se at temperaturen i huden er mye jevnere i bildet etter behandling.

Nakker

Det har desverre vært populært med nakkeproblemer i det siste. Og nei - de skyldes ikke nødvendigvis bruk av halsbånd. Det har vært alt fra forferdelige prolapser til noe mer "enkle" låsninger til deformerte virvler.
Ofte kan problemer helt oppe i leddene mellom hodet og første nakkevirvel (atlas) gi problemer i hele fronten.
Her går veldig viktige nerver ut både til hodet, indre organer (!) og nakke- og skulderområde. Jeg har sett flere tilfeller hvor nakkemuskulaturen er svak fordi nervene ikke kan gi skikkelige beskjeder. (Beskjed fra hjerne til muskler - via ryggraden). Da får man en overbevegelig nakke som er mer disponert for skader (f.eks. prolaps).
Svært ofte gir disse nakkeproblemene store smerter og hundene hyler ofte ved visse og/eller brå bevegelser.
De fleste av nakkepasientene har kommet seg veldig bra. Noen med en behandling, andre med fler. Problemet er ofte at hundene føler seg veldig fine når de har fått behandling, og ikke tar hensyn til at muskulatur og ligamenter ikke blir sterke i en fart.

Ku, kinesiologi, akupunktur og riktig oppbyggende trening

Har vært på kurs igjen og blitt inspirert. Første del var applied kinesiologi og en del repetisjon av det jeg allerede har lært, men heldigvis også en del nytt. Og så fortsatte det med heftig nevrologi og hvordan behandle dyr med svakheter her og der i nervesystemet for å få de bedre ennå raskere. Dette feltet er bare så morsomt at jeg har planer om mer kurs med det. Det er mulig det finnes et bra utdanningtilbud når det gjelder morsom nevrologi i Amsterdam. Skal sjekke og så håper jeg det passer inn i timeplanen et sted eller fler.
Vi fikk en veldig artig innføring i teorien om de fem elementer og personlighetstyper hos dyr av veterinær Ina Gösmeier (www.goesmeier.de). Hun er bl.a. i teamet for det tyske landslaget i dressur (hest) (hvis jeg ikke husker feil - sjekk gjerne hjemmesiden hennes). Veldig artig. Det var fem hovedtyper, men man kunne også være en blanding av dem. Jeg fant ut at Svante (hannhunden min på 9 år med ADHD) var en typisk hjerte-type: De skulle ha en hovedvenn (menneske eller dyr) og klarer seg dårlig uten den personen/dyret, blir lett ivrig og retter det utover, normal atferd, men kan lett få panikk, vanskelig å roe ned i stressede situasjoner, slimhinner og tunge har ofte et blåskjær, pulsen varierer mellom rask og langsom - urytmisk. Det var som nevnt også 4 andre hovedtyper, og jeg kjenner igjen flere pasienter i de andre typene. Kokos klarte jeg ikke helt å plassere i kun en type. Ut fra disse typene kunne man forvente ulik progresjon i bedring, noen ble raskt bra, andre brukte lengre tid, andre der igjen så man ikke noe problemer på før det hadde gått veldig langt osv. Ut fra disse typene kunne man da velge ennå mer optimale behandlingsformer.
Vi fikk også en veldig interessant forelesning fra en doktorgradsstudent i København, Tone Lygren, om biomekanikk på hest i forhold til riktig opptrening av hest. Det er bl.a. bevist at man ikke kan trene sener til å bli sterke og at hard trening av unge dyr gir slitasje på senene (Birch et al. 2008) Man må trene unge dyr sakte og variert. OBS! OBS!!
Og så kiropraktiserte vi kuer!!! Det var moro! Det var lenge siden jeg var i fjøset, og jeg savner det litt, gitt. Jeg jobbet med melkekyr under hele studietiden min og er blitt veldig glad i kuer. Så om noen vet om en ku eller to som trenger kiropraktisk behandling, så tar jeg gjerne oppdraget :-)