Lydighetshunder og vanlige problemer

Jeg har en del lydighetshunder som pasienter her, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt generelt om hva som er vanlige problemer hos mange av disse.

Det er mange som kun trener lydighetshunden sin på sin venstre side. Ofte går den på eiers venstre side på tur også. Dette gjør at hunden jobber mer aktivt med sin høyre side.
Det jeg ofte ser når jeg sjekker nevrologiske reflekser er at refleksene på høyre side er bedre enn de på venstre side. Når refleksene på venstre side er dårligere betyr det at nervesystemet på venstre siden av kroppen reagerer litt tregere og kanskje mer upassende - og den siden blir da mer utsatt for skader og feilbruk/slitasje.
På nevrologikurs har jeg lært at for å styrke venstre side av kroppen kan man bruke øyebevegelser som går på skrå opp mot venstre - altså motsatt vei av dit en lydighetshund er vant til å se.
Jeg har selvfølgelig gjort akkurat den samme feilen med min egen lydighetshund. Hun måtte derfor lære seg å gå pent på høyre side også.
Vi har som rutine at hun går på høyre side på tur og under oppvarming og nedtrapping.

Det er lurt å tenke på variasjon allerede fra man trener liten valp. Mange trener valpen mye rett foran seg og det er jeg en stor tilhenger av - for da er det ikke så lett å bli skjev i kroppen.

Jeg ser dårlige venstresider på andre hunder også - det er mer dårlige venstresider enn høyresider. Jeg fikk endelig svar på det sist jeg var på kurs: Høyre storehjerne (som styrer venstre side av kroppen) er mer utsatt for toxiner (miljøgifter, avfallsstoffer i blodet pga dårlig lever- eller nyrefunksjon, feil fôring osv) og stress.

Hudproblemer og kiropraktikk?

Jeg fikk inn en noen uvanlig pasient for et par måneder siden som hadde hudproblemer.

Den var utredet for både det ene og det andre, og behandlet med diverse både medisiner og bading/dusjing uten å svare over lengre tid. De ville ha time hos meg. Hmmm, tenkte jeg da. Ikke helt typisk pasient for meg, men absolutt interessant å se på.

Hunden hadde så store hevelser mellom tærne at den sprikte voldsomt med tærne sine. Og det var en ganske rød hevelse.
Jeg tok ut prøve til bakteriologi og sopp-sjekk og satt den på antibiotika og en nedtrappingskur med kortison. Jeg skriver ikke ut kortison ofte, men her måtte systemet og hevelsene roes kraftig ned.
Samtidig kjente jeg over hele kroppen og registrerte av lymfeknutene dens var så små at de ikke var mulig å kjenne. Når en hund har så store hevelser og noe som ser ut som en betennelse, skal lymfeknutene være store - da kjenner man at her er det noe kroppen og immunsystemet jobber med. Det var det altså ikke her.
De fleste at utløperne til det såkalte sympatiske nervesystemet (fight, fright og flight-nervesystemet) går ut i brystryggen. På denne hunden var det helt betonghardt i det området. Nesten ingen bevegelse. Så da var det bare å stimulere nervesystemet og få i gang bevegelsen - og dermed også immun- og lymfesystemet. Spennende.

På 1 kontroll kjente jeg fortsatt ikke noen lymfeknuter. Hunden hadde vært bra så lenge den sto på kortison, men så kom det tilbake igjen. Resultatene fra dyrkningen viste ingenting spennende, altså hadde ikke hunden noen egentlig bakterie eller soppinfeksjon. Det var bare immunsystemet som var "på tur". Jeg gjentok behandlingen - både med kortison nedtrapping og stimulering av nervesystemet spesielt i brystryggen og ga eieren hjemmelekse. Han skulle daglig tøye og massere brystryggområdet.

Ved kontroll nr 2 hadde det skjedd mye. Lymfeknutene var nå blitt store! Hurra! Og hunden hadde holdt seg fin etter at de avsluttet kortisonkuren. Labbene var mye mindre hovne, spesielt bak. Jeg behandlet rygg, nakke og bekken og eier fortsatte med hjemmeoppgavene.

På siste sjekk etter en mnd var lymfeknuter og labber normale. Eier må nok pent fortsette med nevro-kosingen sin videre, men det var ikke noe problem.

Dette var et såpass spesielt kasus at jeg måtte skrive om det. Det er desverre ikke sånn at kiropraktikk og funksjonell nevrologi hjelper mot alle hudproblemer. Jeg har flere kunder med kløe og allergier som jeg ikke får hjulpet stort, annet enn å holde nervesystemet så optimalt som mulig. Det som også skilte denne hunden ut fra de "vanlige" hudpasientene var at problemet kom i godt voksen alder. Ofte kommer hudproblemer ganske tidlig i hundens liv.

Tannfelling og lam valp

Jeg har observert en noe høyere skadefrekvens på valper i tannfellingsperioden. Vi som har hunder med hengeører, ser ofte at ørene ikke henger så pent i samme periode. Når jeg undersøker disse valpene synes jeg de kjennes mer bevegelige ut da enn i andre perioder. Nesten litt slarkete. Jeg har fulgt/følger deler av 4 kull med Boxervalper fra de er 8 uker til ca 12 mnd og kan dermed sammenligne funn og bevegelighet på samme hund med 1 mnd mellomrom. Veldig interessant, synes jeg. Også andre raser kommer innom som valper, og da ser jeg samme tendensen.
En Leonbergervalp kom hit forrige uke. Han startet dagen med å være lam. Eier måtte løfte han i opp hver morgen, og så klarte han å gå. Ble han ikke løftet, slepte han bakbena etter seg.
Ved mønstring her hadde valpen veldig trange bakbensbevegelser og brukte ryggen lite når han gikk. Valper har stort sett veldig mye bevegelse i ryggen, så dette skilte seg veldig ut. Han hadde kraftige låsninger (dårlig bevegelse i ledd) i både nakke, overgang manke/lend og korsrygg.
Etter behandling har han kun hatt en liten episode med sleping, men hvor han selv klarte å komme seg opp.
Disse problemene hadde startet omtrent samtidig med tannfelling. Om det er pga "slarking" i ryggleddene (da får de lettere låsninger) eller om han skadet seg i den perioden vet vi ikke. Men det er i alle fall veldig morsomt med så dramatisk bedring på et såpass stort problem.
Ved kontroll denne uken så jeg en helt annen bevegelighet i valpens rygg, og han hadde blitt en skikkelig rampete valp. Tidligere var han en veldig "snill" valp, som ikke fant på så mye.

Det kan kanskje være greit å være litt forsiktig med hva valpen er med på av lek og aktiviteter spesielt rundt tannfelling. Sånn for sikkerhets skyld :-)

Karperygg, voksne og valper

Med tillattelse fra oppdretter er dette "før og etter-bilde" av lille Molly. På bildet til venstre hadde hun såpass karperygg at det var problematisk å plassere bakbena bakover for fotografering. De måtte forte seg å ta bilde før hun flyttet bena under seg. Bildet til høyre er etter 3 behandlinger av låsninger primært i bakre brystrygg og overgang brystrygg-lend (der hun har krumningen på ryggen sin). Det er veldig fint å få inn valper med den type rygg mens de ennå er små, for da går det ganske raskt å få de normale igjen. Men jeg har også behandlet voksne hunder for samme problem. Da går det en del tregere, og det krever ofte mer riktig trening over tid for å få ryggen bra.
Det finnes også noen hunder som har deformerte virvler i ryggen sin, og de vil aldri bli helt normale. Men de fungerer svært ofte bedre med sine deformerte virvler med jevnlig behandling.

Innbilt drektighet og skader

Det ser ut til at tisper er mer utsatt for skader når de er innbilt drektige.
Dette er kun basert på observasjoner fra egne pasienter, ikke noe forskning.
Jeg ser det på hunder som har vært stabile lenge i kroppen og som har vist jevn bedring - når innbilt drektighet kommer, så kan det bli et skritt eller to tilbake.
Dette kan det være greit å være obs på sånn at man er ekstra nøye med trening og kontrollert mosjon den perioden - særlig om hunden har hatt en skade eller har en svakhet.

Nerver - dysafferentasjon - økt skaderisiko

Dysafferentasjon er et ord jeg ofte bruker i forsikringsattestene jeg skriver. Tenkte jeg skulle forklare litt hva det er.

Det går nerver fra bena via ryggmargen til hjernen. De gir hjernen beskjed om litt av hvert: Posisjonen til leddene, f.eks. potene, informasjon om underlaget hunden går på, varme, smerte ++. Disse nervene kalles afferente nerver.

Det går også nerver fra hjernen via ryggmargen og ut i bena. Disse gir musklene beskjed om hva de skal gjøre - basert på informasjonen som kommer inn fra de afferente nervene.
Det finnes mange andre nervebaner også, men de kan jeg evt skrive om senere.

Jeg har en eldre pasient nå med veldig typiske symptomer på dysafferentasjon (dys= feil - dvs feil i signaloverføring via de afferent nervene). Når jeg plasserer bakpotene hans feil vei - dvs at han står på oversiden av potene - oppfatter ikke hjernen hans at det er noe galt og han blir stående sånn. Han snubler på tur i skogen og får fort skader.
Signalene fra hjernen hans og til bakbena fungerer derimot imponerende bra. Om man ber han om å hoppe og han "instruerer" kroppen sin til et hopp - hopper han både langt og spenstig. Men hjernen baserer ikke instruksene ut til bena på informasjon som kommer inn via bakbena. Slike hunder vil ha veldig stor nytte av å ha lært kommandoer/ord for de ulike bena sine, for da kan man instruere hunden til å bruke dem aktivt.

Kroppen er laget slik at ved problemer i ryggen, er det de afferente nervene som får problemer først.

Hunden over er ekstremvarianten. Det finnes veldig mange dyr hvor det ikke har gått så langt, men hvor hjernen ikke får all informasjonen den burde fra et eller flere ben. De vil være mer utsatt for leddskader - siden hjernen ikke får med seg hele bildet og kan gi riktige beskjeder ut til musklene. Eksempler på slike skader er korsbånd og kneskader, skulderskader og overbelastning av ulik muskulatur.

Dysafferentasjonen kan man heldigvis gjøre noe med i de aller fleste tilfeller.

Termografi for moro

Legger ved to termografibilder av en hund før og etter behandling av låsning og rotasjon i bekken, korsben og bakre lend.

Mørk farge betyr kaldt.

Desverre låste jeg ikke kameraet på grader, så det blir litt ulik farge på de to bildene. Men regner med at dere kan se at temperaturen i huden er mye jevnere i bildet etter behandling.